”Syd for Hercegovina, øst for Dalmatia, nord for Albania og vest for Tyrkia ligger et lite land, om sommeren bortglemt mellom de høye, nakne , grå fjell, om vinteren gjemt vekk under det tykke snedekket.

Dette landet er Montenegro. Navnet er italiensk, det betyr  ”de sorte fjell.”  På landets eget sprog heter det Tsernagora ( Crna Cora), og folket kaller seg selv tsernogorschi ( crnagorci) eller ” de sorte fjells sønner” skrev kaptein Henrik Angell i 1893.

Landet ble på Berlingerkongressen i 1878 , anerkjent som den 35. suverene stat i verden!

Montenegro hadde da vært kjent og definert som et eget område på Balkan i mange hundreår.

 I mai 2006 tok landet tilbake den suverenitet de som eneste nasjon i Europa , tapte etter 1.verdenskrig.

Landet er 13.812 km² stort og har 620 000 innbyggere.

Landet er et fjellland og hele 38,9 % av det totale landareal ligger på en høyde mellom 1000 – 1500 meter o.h.

Høyeste fjelltop Bobotov er 2522 meter.

Tara Canyon ( ” Europas tåre”), er den største i Europa og er på sitt dypeste 1300 meter.

Montenegro ligger i et område som ikke er allfarvei i dag, men som nettopp har vært allfarvei gjennom århundreder.

Det har selvsagt satt sitt preg på tradisjoner, byggeskikker, arkitektur, historie og  kunst.

Det er bare å gi seg over og si med kap. Henrik Angell: ” ... et slikt folk måtte og ville jeg se. Jeg måtte se dette landet , der en hadde seiret mot ti, se et folk stort og sterkt, tiltross for at det var lite. Et sunt og sterkt fjellfolk”

--- og jeg sier : Kom  og bli bergtatt i Svartfjellene!